VG Nett

Tett på nett: Major John Olsen


Major John Andreas Olsen er ekspert på strategi ved luftkrig og har studert Saddam Husseins maktapparat.
Olsen som underviser på Luftkrigsskolen i Trondheim, har tatt en doktorgrad på teorien og utviklingen av luftkampanjen under krigen mot Irak i 1991, og hvordan bombingen påvirket Saddam Husseins maktapparat.
Onsdag 5. februar klokken 13.00 svarte han på spørsmål fra VG Netts lesere.


Vietnam

Innsendt av Armand W. Fiegenkrands, <@>

Hei du! Var'u i 'Nam?

Hei,

nei, jeg har ikke vært i Vietnam.

John

Går vi bort fra Douhet ?

Innsendt av Andreas, <andreas74@c2i.net>

Jeg har fått med meg at man i startfasen av denne kampanjen vil konsentrere bombingen om Saddams palasser og øvrige mål som ikke affekterer sivilbefolkningen. Dette igjen for å få dem til å skjønne at krigen ikke er rettet mot dem, men mot deres diktator. Vil man med dette kunne si at tankene til store luftmaktstenkere er på vei ut, og at vi nå går inn i en ny tid, hvor gamle strategier er avleggs. Kort sagt; ser vi nå emningen av en ny æra i luftmaktens tenkning.

Hei,

jeg er av den oppfatning at vi har beveget oss langt bort fra Douhet. Douhet valgte å rette bombingen mot befolkningen og nasjonens industri. Strategisk bruk av luftmakt i 1991 og i Kosovo, og ved en eventuelt ny krig, fokuserer direkte på ledelsen og regimet. I så måte er det faktisk snakk om et paradigmeskifte. Vi er på mange måter i en nye era som du sier blant annet pga kombinasjonen av presisjon, avstandslevering og stealth.

John

John

Hei

Innsendt av camilla Isaksen, <camillai@spray.no>

Lurte på en ting. Da USA gikk til krig mot Irak fant de ut om hvor i systemet Saddan var svakest eller tror du at hans regime blir svakere med tiden?

Camilla,

Saddam har et unikt maktapparat rundt seg som består av Baathpartiet, en administrasjon som styrer media, et militær apparat, en stamme og klan kultur og et sikkerhets- og etterretningsnettverk. I tillegg har han en rekke daglige sikkerhetstiltak, så i praksis har han lag må lag med sikkerhetssystemer. Siden 1991 har USA avdekket en del av svakhetene i et slikt system, men siden organisert opposisjon i Irak er relativt svak har Saddam klart å opprettholde sin maktposisjon. Saddam var i en relativt svak posisjon under opprøret i 1991, men har siden kommet sterkt tilbake. Mange kilder tyder imidlertid nå på at denne krisen er større for ham enn noen gang tidligere etter at han ble president i 1979. Det irakiske forsvaret er mye svakere enn det var i 1990.

John

Motstand

Innsendt av Korporal Knutsen, <@>

-Tror du Irakiske soldater vil gjøre maksimal motstand når det kommer til å kjempe i en evt. krig mot USA?-Står det virkelig så dårlig til med Iraks forsvar, dvs gammelt utstyr etc...?Du kan forresten tre av i fallretning nå, ha ha!35 Knutsen

Noen kommer til å forsvare regimet, spesielt de som kommer fra de mest loyale stammene og de som er en del av det innerste sikkerhetsapparatet. Men man vet rett og slett ikke hvor mange i den 380,000 mann store hæren som kommer til å sloss. Noen vil imidlertid sloss fordi de er nasjonalister, andre fordi de er yrkesmilitær og dermed har en god posjon yrkesstolthet.

Bombing av vilje

Innsendt av Trond Bakken, <trond.bakken@eurocontrol.int>

Heisann John!I denne konflikten ser det ut til at en oensker aa ta ut Saddam eller aa vende folket mot regenten. Hvordan er dette mulig ved hjelp av luftstyrker? Hilsen Trond

Trond,

luftmakt kan nyttes på to måter i denne sammenhengen. Den ene er å bombe deler av regimet for å isolere Saddam fra sin egen befolkning og sine militøre styrker. Dette kan gjøres ved å ta ut kommando, kontroll og kommunikasjonsapparatet. Dernest angripe mål som assosieres med regimet som partiets hovedkvarter og styrker som forbindes med sikkerhetssytyrker. I tillegg kan man drive en større informasjonskampanje med luftmakt, som man gjøre med "EC-130 "Commando Solo" som du sikkert kjenner til. Her får irakerene informasjon om FN-resolusjoner og amerikanske intensjoner på fem ulike radiokanaler døgnet rundt. I tillegg droppes flyveblad. Luftmakt kan også her benyttes til humanitære operasjoner: sende inn mat og medisin og en rekke fageksperter som kan bygge op deler av den gjeldende infrastrukturen.

Iraks forsvar

Innsendt av Johnar Håland, <@hotmal.com>

Hvilken kvalitet er det egentlig på Iraks forsvar? Hørte at dem skulle ha et av verdens beste luftverssystemer?

De lærde strides om hvor bra der irakiske forsvaret er. De har fortsatt et betydelig luftvernsystem, men det vil sansynligvis ikke være sterkt nok til å utfordre luftoverlegenhet. De beste flyverne får trene 60-120 timer i året, og sanynligivs er under halvparten av flyparken på ca 300 fly operative. Hæren er på 380,000 mann, og i tillegg kommer elite styrker på ca 65,000 mann og andre paramilitører styrker, som "Fedayeen Saddam". Men et viktig poeng er at mange av de militære styrkene er trent med sikkerhetsformål mer enn tradisjonelle militøre oppgaver.

Har Saddam noe valg?

Innsendt av Putte, <Inge@hotmail.com>

Saddam sier at han ikke ønsker krig, men at USA (+ de allierte)ønsker krig pga oljen. Den militære oppbygging i Gulfen tilsier noe annet. Vil siste utvei for Saddam være eksil i USA?Og hvilke bevis tror du Colin Powell og USA har?Boken din var veldig bra..

Putte,

jeg personlig har liten tro på at Saddam velger et liv i eksil, og iallefall ikke USA. Vil nødig spekulere i hva Powell fremlegger om 2-3 timer.

Blir det krig?

Innsendt av II/1 cadets, <kmonsen@lksk.mil.no>

Tror du det blir sånn derre Blitzkrieg, eller blir det mer sånn derre skyttergravskrig?

Dersom det blir krig tror jeg vi vil være vitne til en mye mer intensiv bombing de første dagene enn vi så i 1991. I så måte en Blitzkrieg, selv om dette vil være et annet konsept en det vi forbinder med Blitzkrieg fra andre verdenskrig.

Det var det jeg rakk denne gangen. Takk for meg!!

Hilsen John Olsen, major.

Blir det krig?

Innsendt av II/1 cadets, <kmonsen@lksk.mil.no>

Tror du det blir sånn derre Blitzkrieg, eller blir det mer sånn derre skyttergravskrig?

Dersom det blir krig tror jeg vi vil være vitne til en mye mer intensiv bombing de første dagene enn vi så i 1991. I så måte en Blitzkrieg, selv om dette vil være et annet konsept en det vi forbinder med Blitzkrieg fra andre verdenskrig.

Det var det jeg rakk denne gangen. Takk for meg!!

Hilsen John Olsen, major.

[VG Nett] [Nyheter] [Sport] [Rampelys] [Hjelper deg] [Søk] [Hjelp]
Henvendelser om denne tjenesten rettes til: vakthavende journalist
Ansvarlig redaktør/administrerende direktør: Torry Pedersen
© 2000 Verdens Gang AS